Bokmålsordboka
utlending
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utlending | utlendingen | utlendinger | utlendingene |
Betydning og bruk
person som er fra et annet land enn landet hen bor eller oppholder seg i
Eksempel
- for utlendinger er de lyse sommerkvelden i Norge veldig eksotiske;
- mange utlendinger forlot landet da situasjonen tilspisset seg