Bokmålsordboka
utlate
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utlate | utlater | utlot | har utlatt | utlat! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utlatt + substantiv | utlatt + substantiv | den/det utlatte + substantiv | utlatte + substantiv | utlatende |
Opphav
av late (1Betydning og bruk
i litterært språk, refleksivt: uttale (2, 1), ytre (2, 1)
Eksempel
- han utlot seg om både det ene og det andre