Bokmålsordboka
utkonkurrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utkonkurrere | utkonkurrerer | utkonkurrerte | har utkonkurrert | utkonkurrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utkonkurrert + substantiv | utkonkurrert + substantiv | den/det utkonkurrerte + substantiv | utkonkurrerte + substantiv | utkonkurrerende |
Betydning og bruk
bli bedre enn, vinne over i konkurranse, konkurrere ut
Eksempel
- supermarkedene utkonkurrerer småkjøpmennene