Bokmålsordboka
utkikk 1, utkik 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utkik | utkiken | utkiker | utkikene |
| en utkikk | utkikken | utkikker | utkikkene |
Opphav
fra nederlandskBetydning og bruk
- sjømann som skal holde utkikk (2 fra fartøyet
- utkikkssted på fartøy
Eksempel
- gå opp på utkikken