Bokmålsordboka
utkastelse
substantiv hankjønn
utkasting 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utkastelse | utkastelsen | utkastelser | utkastelsene |
| en utkasting | utkastingen | utkastinger | utkastingene | |
| hunkjønn | ei/en utkasting | utkastinga | ||
Betydning og bruk
det å tvinge leieboer til å forlate hus eller leilighet (med rettens samtykke )
Eksempel
- utkastelse av leieboere som har misligholdt leiekontrakten