Bokmålsordboka
utkallelse
substantiv hankjønn
utkalling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utkallelse | utkallelsen | utkallelser | utkallelsene |
| en utkalling | utkallingen | utkallinger | utkallingene | |
| hunkjønn | ei/en utkalling | utkallinga | ||
Betydning og bruk
det å beordre til å møte;
det å kalle ut eller utkalle
Eksempel
- full utkalling av brøytemannskaper under uværet