Bokmålsordboka
utidighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utidighet | utidigheten | utidigheter | utidighetene |
| hunkjønn | ei/en utidighet | utidigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være utidig
- utidig handling
Eksempel
- hun må finne seg i alle hans utidigheter