Bokmålsordboka
utforske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utforske | utforsker | utforska | har utforska | utforsk! |
| utforsket | har utforsket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utforska + substantiv | utforska + substantiv | den/det utforska + substantiv | utforska + substantiv | utforskende |
| utforsket + substantiv | utforsket + substantiv | den/det utforskede + substantiv | utforskede + substantiv | |
| den/det utforskete + substantiv | utforskete + substantiv | |||
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
lære noe å kjenne svært grundig;
studere eller granske nøye
Eksempel
- utforske naturen;
- kontinentet var da utforsket;
- kunstneren utforsket ulike tematikker