Bokmålsordboka
utespiller, utespeller
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utespeller | utespelleren | utespellere | utespellerne |
| en utespiller | utespilleren | utespillere | utespillerne |
Betydning og bruk
i ballspill: spiller som har sin plass ute på banen;
til forskjell fra målvakt