Bokmålsordboka
utenpåskrift, utapåskrift
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utapåskrift | utapåskriften | utapåskrifter | utapåskriftene |
en utenpåskrift | utenpåskriften | utenpåskrifter | utenpåskriftene | |
hunkjønn | ei/en utapåskrift | utapåskrifta | utapåskrifter | utapåskriftene |
ei/en utenpåskrift | utenpåskrifta | utenpåskrifter | utenpåskriftene |
Betydning og bruk
skrift utenpå bok, konvolutt, dokument eller lignende
Eksempel
- han kjente ikke igjen utenpåskriften på brevet