Bokmålsordboka
uteganger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uteganger | utegangeren | utegangere | utegangerne |
Betydning og bruk
dyr som går ute, ofte hele året;
jamfør utegangersau
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uteganger | utegangeren | utegangere | utegangerne |