Bokmålsordboka
uteganger
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uteganger | utegangeren | utegangere | utegangerne |
Betydning og bruk
dyr som går ute, ofte hele året;
jamfør utegangersau
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uteganger | utegangeren | utegangere | utegangerne |