Bokmålsordboka
utdunsting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
utdunstning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utdunsting | utdunstingen | utdunstinger | utdunstingene |
| en utdunstning | utdunstningen | utdunstninger | utdunstningene | |
| hunkjønn | ei/en utdunsting | utdunstinga | utdunstinger | utdunstingene |
| ei/en utdunstning | utdunstninga | utdunstninger | utdunstningene | |
Betydning og bruk
det å sende ut dunst (1), lukt eller damp
Eksempel
- utdunstingen fra kroppen