Bokmålsordboka
utbuling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utbuling | utbulingen | utbulinger | utbulingene |
| hunkjønn | ei/en utbuling | utbulinga | ||
Betydning og bruk
hevelse, utvekst, utbuet parti