Bokmålsordboka
utbrodere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbrodere | utbroderer | utbroderte | har utbrodert | utbroder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utbrodert + substantiv | utbrodert + substantiv | den/det utbroderte + substantiv | utbroderte + substantiv | utbroderende |
Betydning og bruk
framstille svært detaljert og omfangsrikt
Eksempel
- hun utbroderte synspunktene sine
- brukt som adjektiv:
- en utbrodert historie