Bokmålsordboka
utarving
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utarving | utarvingen | utarvinger | utarvingene |
Betydning og bruk
arving som er i slekt med, men ikke barn eller barnebarn av personen en arver;
arving som er i slekt med, men ikke livsarving