Bokmålsordboka
usurpator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en usurpator | usurpatoren | usurpatorer | usurpatorene |
Opphav
fra latin av usurpare ‘skaffe seg ved bruk’Betydning og bruk
person som raner til seg makt eller rettigheter;
jamfør usurpere