Bokmålsordboka
uspurt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uspurt | uspurt | uspurte | uspurte |
Betydning og bruk
- som ikke er oppfordret eller anmodet
Eksempel
- gjøre noe uspurt
- som ikke er rådspurt
Eksempel
- bli bortgiftet uspurt