Bokmålsordboka
usmykket, usmykka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usmykka | usmykka | usmykka | usmykka |
| usmykket | usmykket | usmykkede | usmykkede |
| usmykkete | usmykkete | ||
Betydning og bruk
som ikke er tilgjort eller pyntet (på)
Eksempel
- den usmykkede sannhet