Bokmålsordboka
uskyldighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uskyldighet | uskyldigheten | uskyldigheter | uskyldighetene |
| hunkjønn | ei/en uskyldighet | uskyldigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være uskyldig
Eksempel
- i all uskyldighet – uten dypere mening
- uskyldig person
Eksempel
- han framstilte seg som en forfulgt uskyldighet