Bokmålsordboka
uskap
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uskap | uskapet | uskap | uskapauskapene |
Opphav
norrønt úskap ‘uriktig måte, ondskap’Betydning og bruk
uegnet form, uformelig skikkelse
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uskap | uskapet | uskap | uskapauskapene |