Bokmålsordboka
urframføre, urfremføre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å urframføre | urframfører | urframførte | har urframført | urframfør! |
| å urfremføre | urfremfører | urfremførte | har urfremført | urfremfør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| urframført + substantiv | urframført + substantiv | den/det urframførte + substantiv | urframførte + substantiv | urframførende |
| urfremført + substantiv | urfremført + substantiv | den/det urfremførte + substantiv | urfremførte + substantiv | urfremførende |
Opphav
av ur-Betydning og bruk
framføre for aller første gang