Bokmålsordboka
urenhet, ureinhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ureinhet | ureinheten | ureinheter | ureinhetene |
| en urenhet | urenheten | urenheter | urenhetene | |
| hunkjønn | ei/en ureinhet | ureinheta | ureinheter | ureinhetene |
| ei/en urenhet | urenheta | urenheter | urenhetene | |
Opphav
av urenBetydning og bruk
- det å være uren
Eksempel
- sykdom og pest ble oppfattet som urenhet og smitte
- noe som er urent, oppblandet eller skittent
Eksempel
- det var urenheter i drikkevannet;
- urenheter i huden
Eksempel
- alt som hadde med lettsindighet og urenhet å gjøre ble bannlyst fra kirken