Bokmålsordboka
uremi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uremi | uremien | uremier | uremiene |
Opphav
fra nylatin, av gresk ouron ‘urin’ og haima ‘blod’Betydning og bruk
sykdomstilstand som skyldes dårlig nyrefunksjon, slik at avfallsstoffer hoper seg opp i organismen;