Bokmålsordboka
upåklagelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| upåklagelig | upåklagelig | upåklagelige | upåklagelige |
Betydning og bruk
som en ikke kan klage på, uklanderlig, svært god
Eksempel
- oppføre seg upåklagelig;
- en upåklagelig appetitt