Bokmålsordboka
uparet, upara
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| upara | upara | upara | upara |
| uparet | uparet | uparede | uparede |
| uparete | uparete | ||
Betydning og bruk
- som ikke er del av et par, umake
Eksempel
- uparede støvler
- om dyr: som ikke er blitt paret