Bokmålsordboka
unnlate
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnlate | unnlater | unnlot | har unnlatt | unnlat! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unnlatt + substantiv | unnlatt + substantiv | den/det unnlatte + substantiv | unnlatte + substantiv | unnlatende |
Opphav
fra lavtysk underlaten; omdannet av foreldet dansk underladeBetydning og bruk
la være
Eksempel
- unnlate å gi beskjed;
- opplevelsen unnlot ikke å gjøre inntrykk