Bokmålsordboka
universalisme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en universalisme | universalismen | universalismer | universalismene |
Betydning og bruk
- det å ville omfatte hele verden
- etisk holdning som tillegger hensynet til menneskeheten, til det allmenne vel, større verdi enn hensynet til den enkelte person
- troen på at alle mennesker uansett religion skal kunne bli salige