Bokmålsordboka
blinkemerke, blinkmerke
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et blinkemerke | blinkemerket | blinkemerker | blinkemerkablinkemerkene |
et blinkmerke | blinkmerket | blinkmerker | blinkmerkablinkmerkene |
Betydning og bruk
spesiell stempelfigur til å slå inn i en blink (1, 2)