Bokmålsordboka
undertone
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en undertone | undertonen | undertoner | undertonene |
Betydning og bruk
- tone som klinger dempet sammen med en sterkere grunntone
- i overført betydning: uttrykk for følelse eller oppfatning som bare kommer fram indirekte
Eksempel
- det var en undertone av engstelse i stemmen;
- en fortelling med tragiske undertoner