Bokmålsordboka
blingse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blingse | blingser | blingsa | har blingsa | blings! |
| blingset | har blingset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blingsa + substantiv | blingsa + substantiv | den/det blingsa + substantiv | blingsa + substantiv | blingsende |
| blingset + substantiv | blingset + substantiv | den/det blingsede + substantiv | blingsede + substantiv | |
| den/det blingsete + substantiv | blingsete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt blígja ‘stirre’Betydning og bruk
- i overført betydning: se feil
Eksempel
- noen må ha blingset