Bokmålsordboka
underkjøle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underkjøle | underkjøler | underkjølte | har underkjølt | underkjøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underkjølt + substantiv | underkjølt + substantiv | den/det underkjølte + substantiv | underkjølte + substantiv | underkjølende |
Betydning og bruk
avkjøle væske til under normalt frysepunkt uten at den går over i fast form
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- veien var speilglatt på grunn av underkjølt regn