Bokmålsordboka
underhandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underhandle | underhandler | underhandla | har underhandla | underhandl!underhandle! |
| underhandlet | har underhandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underhandla + substantiv | underhandla + substantiv | den/det underhandla + substantiv | underhandla + substantiv | underhandlende |
| underhandlet + substantiv | underhandlet + substantiv | den/det underhandlede + substantiv | underhandlede + substantiv | |
| den/det underhandlete + substantiv | underhandlete + substantiv | |||