Bokmålsordboka
blinde 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blinde | blinden | blinder | blindene |
| hunkjønn | ei/en blinde | blinda | ||
Opphav
norrønt blindiFaste uttrykk
- i blindeuten å kunne se; uten å se seg for
- rave omkring i blinde