Bokmålsordboka
ukjure
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ukjure | ukjuren | ukjurer | ukjurene |
| hunkjønn | ei/en ukjure | ukjura | ||
Opphav
og norrønt hirða ‘ta vare på’; beslektet med hyrdeBetydning og bruk
- usømmelig og likeglad levemåte;grov uorden
- usømmelig, rå person