Bokmålsordboka
uforskammethet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uforskammethet | uforskammetheten | uforskammetheter | uforskammethetene |
| hunkjønn | ei/en uforskammethet | uforskammetheta | ||
Betydning og bruk
- det å være uforskammet
- uforskammet ytring, handling eller lignende
Eksempel
- jeg skal ha meg frabedt dine uforskammetheter