Bokmålsordboka
bles
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bles | bleset | bles | blesablesene |
Opphav
trolig beslektet med norrønt blys ‘fakkel, bluss’Betydning og bruk
særlig på hest: lys flekk eller stripe i pannen
Eksempel
- en hest med bles