Bokmålsordboka
uetterrettelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uetterrettelig | uetterrettelig | uetterrettelige | uetterrettelige |
Opphav
egentlig ‘som en ikke kan rette seg etter’Betydning og bruk
utroverdig, upålitelig
Eksempel
- være uetterrettelig i pengesaker;
- framsette uetterrettelige påstander