Bokmålsordboka
ubestridelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubestridelig | ubestridelig | ubestridelige | ubestridelige |
Betydning og bruk
som ikke kan nektes eller motsies
Eksempel
- en ubestridelig påstand;
- hun er ubestridelig den flinkeste