Bokmålsordboka
ubestikkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubestikkelig | ubestikkelig | ubestikkelige | ubestikkelige |
Betydning og bruk
som ikke lar seg bestikke eller lede av uhederlige motiver
Eksempel
- være ubestikkelig i sin tjeneste