Bokmålsordboka
uatskillelig, uadskillelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uadskillelig | uadskillelig | uadskillelige | uadskillelige |
| uatskillelig | uatskillelig | uatskillelige | uatskillelige |
Betydning og bruk
- som holder sammen
Eksempel
- de to er uatskillelige (venner)
- som ikke lar seg skille
Eksempel
- uatskillelige fenomener;
- være uatskillelig forbundet med noe