Bokmålsordboka
blekk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et blekk | blekket | blekk | blekkablekkene |
Opphav
norrønt blek, fra gammelengelsk; samme opprinnelse som engelsk black ‘svart’Betydning og bruk
- (farget) væske til å skrive med
Eksempel
- penn og blekk;
- skrive så blekket spruter
- svart væske som blekkspruten skiller ut