Bokmålsordboka
tørke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tørke | tørken | tørker | tørkene |
| hunkjønn | ei/en tørke | tørka | ||
Opphav
norrønt þurkaBetydning og bruk
- langvarig tørt vær
- i overført betydning i sammensetninger: mangel på det forleddet sier
- idétørke, kapitaltørke, måltørke
- apparat til å tørke noe i
Eksempel
- korntørke