Bokmålsordboka
tyrkisk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tyrkisk | tyrkisken | tyrkisker | tyrkiskene |
| intetkjønn | et tyrkisk | – | – | – |
Betydning og bruk
- språk hovedsakelig brukt i Tyrkia
Eksempel
- studere tyrkisk
- brukt i nøytrum:
- snakke et godt tyrkisk
- språkfamilie med språk som hovedsakelig blir brukt i Midt-Østen, Sentral-Asia og delvis i Øst-Europa