Bokmålsordboka
turné 1, turne 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turne | turneen | turneer | turneene |
| en turné | |||
| turnéen | turnéer | turnéene | |
Uttale
turne´Opphav
fra fransk; jamfør turnereBetydning og bruk
reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum flere ulike steder
Eksempel
- koret dro på turné til USA
- som etterledd i ord som
- foredragsturné
- norgesturné
- verdensturné