Bokmålsordboka
turmalin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turmalin | turmalinen | turmaliner | turmalinene |
Opphav
gjennom fransk fra singalesiskBetydning og bruk
betegnelse på en gruppe mineraler (silikat) som blant annet brukes til edelsteiner