Bokmålsordboka
tumult
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tumult | tumulten | tumulter | tumultene |
Opphav
fra latin av tumere ‘svulme’Betydning og bruk
særlig i flertall: oppløp, opptøyer
Eksempel
- det kom til tumulter under demonstrasjonen