Bokmålsordboka
tufse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tufse | tufser | tufsa | har tufsa | tufs! |
| tufset | har tufset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tufsa + substantiv | tufsa + substantiv | den/det tufsa + substantiv | tufsa + substantiv | tufsende |
| tufset + substantiv | tufset + substantiv | den/det tufsede + substantiv | tufsede + substantiv | |
| den/det tufsete + substantiv | tufsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli rotete, flokete eller sammenfiltret
Eksempel
- pelsen tufset seg i regnværet;
- tufse det til for seg