Bokmålsordboka
tuareg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tuareg | tuaregen | tuareger | tuaregene |
Opphav
fra arabiskBetydning og bruk
person av et berbersk (2 folk i Nord-Afrika
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tuareg | tuaregen | tuareger | tuaregene |