Artikkelside

Bokmålsordboka

trå 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en trå	tråen	tråer	tråene
hunkjønn	ei/en trå	tråa	tråer	tråene

Opphav

norrønt trǫð; beslektet med trå (

Betydning og bruk

hardtrampet plass;

Eksempel

hunden gikk ute i tråa