Bokmålsordboka
trøtt 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trøtt | trøtt | trøtte | trøtte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| trøttere | trøttest | trøtteste |
Betydning og bruk
Eksempel
- han traff bare trøtte mennesker